Den fantastiske flukten
(The great escape)
fra Stalag Luft 3

Flukten

Nordmenn

Haldor Espelid

Bilder

Film, bøker etc.

Flukten   
Stalag Luft 3 var den største og nyeste fangeleir. Stalag er forkortelse for stammlager: fangeleir. Og Stalag Luft 3 var en fangeleir for luftpersonell, for det meste piloter og mannskap fra USA og England. Men også fra andre okkuperte land som gikk inn i engelskmennenes tjeneste, deriblant norske. Den lå i det som den gang var den tyske byen Sagan, nå polske Zagan, ca 200 km. sørøst for Berlin. (se kart) Totalt kom Stalag Luft 3 etter hvert opp i ca 10000 krigsfanger. Fluktforsøk hørte nesten til dagens orden, men det var ikke mange som kom særlig langt. Mange tunneler ble laget, minst 100, men alle ble oppdaget. 
1.april 1942 åpnet en ny avdeling kalt North Compound. Denne var bygget med tanke på å hindre fluktforsøk, bl.a. var barakkene hevet litt over bakken for hindre fangene i å grave tunneler. Men det var nettopp det de gjorde. Noen fanger med Roger J Bushell i spissen dannet en fluktkomité kalt ”X”, og satte det hele i system. Han samlet de han mente var de beste for å kunne planlegge en flukt hvor ca 250 skulle kunne klare å rømme. De startet å grave 3 forskjellige tunneler, som de kalte ”Tom”, “Dick” og “Harry”. ”Tom” ble etter hvert oppdaget, ”Dick” ble stengt, men brukt som lagerplass. ”Harry” klarte de å holde skjult. Gravearbeidet var farlig, jorden bestod mest av sand som hele tiden raste ned over dem. Med en dybde på ca 10m, og tverrsnitt som sto i forhold til størrelsen på de ca 4000 bord fra sengebunner som ble brukt til å støtte opp tunnelen med. Luftpumpe ble konstruert, lys og skinnegang lagt. Jorden skulle bæres ut med stor fare for å bli oppdaget. De som hadde jobben med å bære ut jorden ble kalte pingviner, de bar poser innenfor buksene med en mekanisme som kunne slippe ut sand og jord mens de var ute og gikk. Nedgang til tunnelen var under en av ovnene i barakken. Den var så laget til at den kunne flyttes i løpet av sekunder selv med fyr i ovnen. 
I tillegg til gravearbeidet ble det også laget falske identitetspapirer med foto, sydd klær, laget kart og kompass samt oversikt over togtidene. Alt til bruk under flukten. Det var som sagt et farlig arbeid, vaktene patruljerte leiren med ujevne mellomrom. Men med et godt og innfløkt sikkerhets og varslingssystem blant fangene, hadde de til en vær tid oversikt over hvor vaktene befant seg. Men det var nære på flere ganger. 
Endelig i mars 1944 anså de at tunnelen lang nok, ca 100 m, nok til å nå skogholtet på andre siden av gjerdet. De av fangene som snakket tysk, og de som hadde jobbet mest fikk første prioritet. Resten måtte trekke lodd, 220 fanger forberedte seg på å rømme natten til 25. mars 1944. Stemningen i leiren var nå elektrisk. Det var hektisk aktivitet, spesielt hadde forfalsknerne det travelt. Alle papirene skulle nå gjøres ferdig og dateres. 
Da flukten begynte og man ”tok hull ut i det fri”, oppdaget man at tunnelen var ca 10m for kort til å nå skogholtet. Etter en panisk rådslagning ble man enige om det var nå eller aldri. Dette gjorde også at man måtte være mye mer forsiktig for ikke å bli oppdaget, og det gikk senere en forventet. I 5 tiden om morgenen gjorde en misforståelse mellom fangene til at flukten ble oppdaget, da hadde bare 76 fanger klart å rømme.

Straffen
Det ble nå slått storalarm fra tysk side. Alle avdelinger over hele det okkuperte Europa var på utkikk etter rømlingene. Hitler freste, alle skulle fanges og henrettes, selv om de var krigsfanger og skulle behandles deretter. Göering med flere mente man måtte besinne seg, men Hitler insisterte på at minst havparten skulle skytes og kremeres. Etter denne ordre kalt "Sagan Befehl", ble det laget en liste med 50 navn som ble sendt til Gestapo. En etter en ble de tatt, og regelrett henrettet, forskjellige steder i Europa. Gestapo gjorde alt for å skjule dette, bl.a. ble det sagt at de ble skutt under fluktforsøk ved arrestasjonen. 
Urnene med de 50 fangene kom etter hvert tilbake til Stalag Luft 3 og gravlagt der. Medfanger bygget et monument over dem. Dette monumentet står der i dag, mens resten av leiren er nesten borte. Etter krigen ble urnene flyttet til en krigskirkegård i park Cytadela, Poznan, Polen.